Dagslyslamper - eller terapilamper - hjelper deg gjennom mørketiden med mer overskudd og bedre søvn.  Lys er energi, og lyset fra en dagslyslampe gir hjernen mer energi.  Alt i kroppen styres fra hjernen, og til det trengs energi.

Nå kan vi også tilby lysterapibrillen Luminette, en revolusjonerende nyhet for dagens travle mennesker.  Med lysterapibrillen Luminette får du påfyll av energi samtidig som du utfører dagens vanlige aktiviteter.

Mye forskning viser lysets (sollys og dagslyslamper) positive betydning for vinterdepresjon, manglende energi og søvnproblemer.

Lys som opptas gjennom øynene er et hovedstimulus for hjernen og dermed viktig for helse og livsglede.  Ved å tilføre energi til hjernen økes kroppens egen evne til å rehabiliteres.

Lyset påvirker oss fysisk og psykisk, og i 1981 beskrev den amerikanske psykiateren og forskeren Norman Rosenthal det han kalte for Seasonal Affective Disorder, SAD.  Hos oss blir det gjerne kalt for vinterdepresjon.

I Norge har professor i psykiatri, Odd Lingjærde, sammen med sine medarbeidere, drevet omfattende forskning omkring vinterdepresjon og lysterapi.  De peker på at nesten alt som foregår i kroppen viser døgnsvingninger, circadiane rytmer.  Kroppen kan ikke fungere optimalt uten at disse rytmene går som de skal.  Personer med vinterdepresjon synes å være mer avhengig enn andre av lys-mørke variasjonene for å holde sine rytmer på plass, og de vil derfor lett få en forstyrrelse av disse rytmene når høst/vinter-mørket setter inn.  Det ser også ut til at forstyrrelsene kan normaliseres  av lysbehandling.

Det er lite lys i Norge i vinterhalvåret.  Og det er her dagslyslamper kommer inn!  På det mørkeste er det mørkt når vi går til arbeid, og det er mørkt når vi kommer hjem.  Da er det ikke lett å holde rytmene på plass, for de er avhengige av vekslingen mellom lys og mørke.

Ved jetlag kommer en raskere tilbake til aktuell døgnrytme ved bruk av dagslyslampe eller lysterapibrillen Luminette.

Også barn kan bli preget av mangel på lys.  Det kan slå ut som irritabilitet, tretthet og tristhet sammen med konsentrasjonsvansker i skolesituasjonen.

Lyset påvirker både vår søvn og vår våkentilstand.  Hjernens produksjon av søvnhormonet melatonin (kroppens natthormon) blir styrt av lys og mørke.  Hvis man får for lite lys om morgenen, stenger ikke hjernen av sin produksjon av melatonin.  Resultatet blir at en ikke føler seg skikkelig våken.

Lyset stimulerer foto-receptorene i øyets netthinne hvor det blir omdannet til foto-elektrisk energi.  Denne energien stimulerer hele hjernen gjennom ulike nervebaner (adkomstveier).  Hjernen krever fotostimulus gjennom øynene og det nevrovisuelle systemet for å opprettholde en høy yteevne.

Bruk av en dagslyslampe - eller terapilampe som mange kaller det -   kan være av stor betydning for en person som strever i vinterhalvåret med lavt energinivå, nedstemthet, konsentrasjonsvansker eller søvnvansker.  Så for oss her nord kan bruk av en dagslyslampe være av stor betydning for å bevare overskudd og høy yte-evne. 

Det er få bivirkninger ved bruk av en dagslyslampe.  De som måtte oppstå, slik som for eks. irriterte øyne og hodepine, har vist seg å være kortvarige.  Ved øyensykdommer og bruk av medikamenter som øker lysømfintligheten, bør lege konsulteres før en går igang.

Lysbehandling  -  den naturlige løsningen!

Det følgende er sakset fra professor Odd Lingjærde's "Når man gruer seg til vinteren...."

Hvis 8 eller fler av følgende påstander stemmer for deg, kan det tyde på at du lider av vinterdepresjon.

• Om høsten eller vinteren føler jeg meg mer trist og nedfor enn om våren og sommeren.
• Om høsten eller vinteren har jeg mindre tiltak og energi enn om sommeren.
• Om vinteren sover jeg minst to timer mer om natten enn jeg gjør om sommeren.
• Jeg fungerer bedre om sommeren.
• Jeg har vanskelig for å komme opp om morgenen om vinteren.
• Andre mennesker merker at jeg er tungsindig om vinteren.
• Andre merker at jeg har vanskelig for å få unna arbeidet om vinteren.
• Jeg veier minst 2 kg mer om vinteren enn om sommeren.
• Om vinteren føler jeg meg mindre nedfor hvis jeg reiser til Syden.
• Jeg føler meg mye gladere om sommeren enn om vinteren.
• Jeg har følt meg deprimert de siste to (eller flere) vintrene.
• Jeg har hatt mindre energi de siste to (eller flere) vintrene.
• Om vinteren føler jeg trang etter søtsaker.
• Jeg trenger mer søvn om vinteren.
• Jeg spiser for mye om vinteren.