Mindfulness er opprinnelig en meditasjonsform. Den er relativt ny i Vesten, men har vært i bruk i over 2.500 år i buddhistisk filosofi og praksis for å få økt selvinnsikt og for å redusere lidelser. I Vesten er Mindfulness særlig blitt kjent fordi den gir utøverene et godt verktøy til stressmestring.
Mindfulness har vekket interesse i Vesten etter at den amerikanske mikrobiologen Jon Kabat-Zinn i 1971 grunnla The Stress Reduction Clinic ved Massachusetts Medical School. Jon Kabat-Zinn hadde som mål å redusere stress og lindre smerte ved å hjelpe deltakerne til å forholde seg til dette på en ny måte. Han utviklet et åtte ukers kursprogram kalt Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette behandlingsprogrammet er vitenskapelig dokumentert som svært effektivt.
Tusenvis av mennesker med veldig ulik bakgrunn har benyttet seg av dette programmet siden oppstarten. Tilsvarende undervisnings-program blir i dag brukt i flere land - de fleste av kortere varighet. Programmet er blitt tatt i bruk i mange ulike settinger, bl.a. i bedrifter, ulike organisasjoner, utdanningsinstitusjoner samt sykehus.
Dagens mennesker og stress
Stress er i utgangspunktet en forsvarsmekanisme vi er utstyrt med fra naturens side for å overleve. Stress-reaksjonen i kroppen gjør oss klare til kamp eller flukt. Mange mennesker lever imidlertid i en vedvarende stresstilstand hvor de bekymrer seg for fremtiden eller grubler over fortiden. Stress oppstår ofte når livet ikke svarer til forventningene, når en er redd for å ikke "holde mål" eller pga den berømte "tidsklemma".
Stressresponsen hos idrettsfolk stopper etter at kampen er over, men det er ikke like lett for folk i næringslivet. Det stilles høye krav, og det virker som om kravene aldri tar slutt. Etter lengre perioder med kronisk stress kan batteriene plutselig være tomme.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) regner stress blant de 3 viktigste helseproblemer i vestlige samfunn. Over halvparten av konsultasjonene hos allmennpraktiserende leger er relaterte til stress.
Mindfulness og hjernen
Hjernen vår beskrives ofte som det mest kompliserte systemet som finnes på planeten vår. Psykiater Åsa Nilsonne skriver i "Mindfulness - Treningsredskap for hjernen" at det er fordi den inneholder rundt hundre milliarder nerveceller, og hver av disse står i kontakt med gjennomsnittlig syv tusen andre.
Nyere forskning viser at vi daglig får et tilskudd av nye, friske hjerneceller som kan bli tatt i bruk. Men hvis det ikke finnes noe arbeid som trengs å gjøres, så forsvinner de. Vi har m.a.o. en formbar hjerne, noe som kan utnyttes positivt, bl.a. gjennom Mindfulness.
